Forbrukervern i Danmark

Dansk forbrukervern, eller forbrugerbeskyttelse, gjelder hovedsakelig når en privatperson kjøper fra en virksomhet. En handel mellom to privatpersoner eller mellom to virksomheter kan følge andre regler. Virksomheter må gi viktig informasjon på en tydelig måte og må ikke bruke villedende eller aggressiv handelspraksis. Pris, viktige egenskaper, betalingsplikter og vesentlige avtalevilkår skal ikke skjules for forbrukeren. Et forbrukerkjøp av varer kalles ofte forbrugerkøb. Hvis varene ikke samsvarer med avtalen eller har en relevant mangel, kan forbrukeren ha krav på for eksempel retting, omlevering, prisavslag eller heving, avhengig av omstendighetene. Den lovfestede retten til å klage på en mangel omtales ofte som reklamationsret. Den er forskjellig fra en kommersiell garanti, som er et tilleggsløfte selgeren eller produsenten gir frivillig. Fjernsalgsavtaler, blant annet mange nettkjøp, og avtaler inngått utenfor forretningslokaler kan gi angrerett, kalt fortrydelsesret. Denne retten har vilkår og unntak, så den gjelder ikke nødvendigvis alle produkter og tjenester. Tjenester vurderes hovedsakelig opp mot avtalen og relevante lovkrav. En tydelig beskrivelse av den avtalte oppgaven, prisen, tidspunktet og det forventede resultatet bidrar til å forebygge uenighet om tjenesten ble utført på riktig måte. Løpende abonnementer og digitale tjenester krever at man følger med på fornyelse, oppsigelse, betaling og vilkår for data. Forbrukere bør ta vare på tilbudet og avtaleversjonen som gjaldt da de godtok avtalen. En klage bør vanligvis først sendes til virksomheten. Hvis partene ikke finner en løsning, kan et passende klageorgan, tvisteløsningsorgan, betalingsformidler eller en domstol være neste mulighet, avhengig av tvisten. Forbrukerreglene gir nyttig beskyttelse, men fjerner ikke behovet for dokumentasjon. Kvitteringer, ordrebekreftelser, annonser, bilder, korrespondanse og en presis beskrivelse av mangelen kan underbygge et praktisk krav.