Valg i Danmark

Danmark holder demokratiske valg på flere nivåer. Det omfatter valg til Folketinget, kommunestyrene, regionsrådene og Europaparlamentet. Folketingsvalg avgjør sammensetningen av det nasjonale parlamentet. Velgerne stemmer på et parti eller en kandidat, og mandatene fordeles gjennom et forholdstallsvalg som skal gjenspeile velgernes støtte rundt om i landet. Danmark er delt inn i valgområder, men fordelingen av mandater tar også hensyn til resultatet på landsbasis. Slik kombineres lokal representasjon med et samlet resultat som i stor grad følger stemmefordelingen. Kommunale og regionale valg velger representanter med ansvar for viktige lokale og regionale tjenester. Velgerne kan derfor møte andre partier, lister og kandidater enn i rikspolitikken. Valg til Europaparlamentet velger Danmarks representanter til Den europeiske unions folkevalgte parlament. De er separate fra folketingsvalg og gjelder lovgivning og politiske valg på europeisk nivå. Stemmeretten er ikke den samme ved alle valg. Statsborgerskap, bosted, alder og andre lovvilkår kan ha betydning. En person som ikke kan stemme ved et folketingsvalg, kan likevel ha stemmerett ved et kommunevalg eller et valg til Europaparlamentet. Velgere med stemmerett føres inn i manntallet og får vanligvis informasjon om hvor de kan stemme. På valglokalet kontrollerer valgmedarbeiderne velgeren, gir ut en stemmeseddel og beskytter hemmeligholdet rundt stemmen. For at stemmeseddelen skal være gyldig, må velgerens valg komme tydelig fram og følge instruksjonene. Det er frivillig å stemme, og ingen må fortelle hvordan de har stemt. Valg gir fredelig politisk konkurranse, bred representasjon og en direkte måte å påvirke offentlige institusjoner på. Begrensningene er at én stemme ikke styrer den endelige politikken, valgløfter krever videre forhandlinger, og folkevalgte ofte må inngå kompromisser.