Danmarks historie

Folk har bodd i området som i dag er Danmark siden forhistorisk tid. Arkeologiske gjenstander, gravsteder og gamle landskap viser skiftende former for jakt, jordbruk, handel, tro og sosial organisering. I vikingtiden reiste folk fra det danske området for handel, bosetting, krigføring og politisk innflytelse. I denne perioden vokste også sterkere kongedømmer fram, og kristendommen ble gradvis innført. Middelalderens Danmark utviklet seg gjennom monarki, kirken, byer, jordbruk og konflikter rundt Østersjøen og Nordsjøen. Kongeriket var tidvis politisk forent med andre nordiske land. Reformasjonen gjorde luthersk kristendom sentral for staten og endret religiøse institusjoner, utdanning og eierskap. Kongemakten ble senere mer sentralisert og var en periode eneveldig. Kriger og politiske oppgjør endret Danmarks grenser og makt. Tidligere territorier og de lange, sammensatte forholdene mellom Danmark, Norge, Island, Grønland, Færøyene og Schleswig kan ikke reduseres til en enkel fortelling om nasjonal framgang. Konstitusjonelt styre erstattet eneveldet, og den demokratiske deltakelsen økte gradvis. Folkelige bevegelser, samvirker, folkeopplysning, organisering av arbeidere og kvinners politiske deltakelse bidro til å forme samfunnet på nytt. Industrialiseringen førte til at mange flyttet til byer og gikk over til nye typer arbeid. Jordbruket ble også modernisert, samtidig som fagforeninger, arbeidsgivere, kommuner og nasjonale institusjoner utviklet nye samfunnsordninger. Danmark var okkupert av Tyskland under andre verdenskrig. Erfaringer med okkupasjon, samarbeid, motstand, forfølgelse og redning er fortsatt viktige temaer for minne og debatt. Etter krigen ble velferdsstaten utvidet, og Danmark ble nært knyttet til nordisk og europeisk samarbeid. Nærere historie omfatter også innvandring, kulturelle endringer, avkoloniseringsdebatt og vedvarende diskusjoner om nasjonal identitet.