Natur i Danmark

Natur i Danmark kalles ofte natur. Landets lave terreng og mange øyer knytter land, hav, strender, sanddyner, våtmarker, innsjøer og skjermede kystfarvann tett sammen. Jordbruksland dekker en stor del av landskapet, mens skoger, enger, lyngheier, myrer og andre leveområder utgjør mindre, men viktige områder. Mange naturområder forvaltes og er ikke helt urørte. Skoger kalles skove, og friluftsliv omtales ofte som friluftsliv. Folk går gjerne tur, sykler, ser på fugler, bader, fisker der det er tillatt, og oppholder seg i offentlige skoger og kystområder. Tilgangen avhenger av typen område og aktiviteten. Strender og mange offentlige naturområder er i stor grad tilgjengelige, mens privat grunn, dyrket mark, inngjerdede områder, soner for dyreliv og sårbare leveområder kan ha begrensninger. Verneområder kan beskytte landskap, planter, dyr, geologiske særtrekk eller kulturminner. Skilt og lokale instrukser kan begrense ferdsel, hunder, bål, camping, sanking, sykling eller opphold i sårbare perioder. Danmarks planter og dyr påvirkes av tap av leveområder, forurensning, drenering, intensiv arealbruk, fremmede arter og klimaendringer. Restaurering av våtmarker, sammenhengende leveområder og forvaltning av skoger og gressletter kan støtte biologisk mangfold. Kystnaturen er tiltrekkende, men kan endre seg. Vind, bølger, erosjon, strømmer, kaldt vann og sand i bevegelse kan skape risiko selv der landskapet virker mildt. Ansvarlige besøkende holder seg på egnede ruter, har kontroll på hundene, tar med seg avfall hjem, unngår å forstyrre dyr og lar planter og leveområder være i fred. Slik kan natur og friluftsliv dele den begrensede plassen.