Tradisjoner i Danmark

Danske tradisjoner omfatter landsdekkende høytider, lokale skikker, familierutiner og nyere praksiser. Deltakelse kan uttrykke tro, kulturell tilhørighet, glede eller ganske enkelt et ønske om å tilbringe tid sammen. Jul er den danske juletiden og kombinerer kristne fortellinger med familiemåltider, pynt, gaver, sanger og vintersamlinger. Den nøyaktige feiringen varierer mye fra husholdning til husholdning. Fastelavn er en tradisjon før fastetiden som nå særlig forbindes med barn, kostymer, pyntede greiner, søte boller og å slå på en hengende tønne. Lokale arrangementer kan organiseres av skoler, kirker, foreninger eller nabolag. Påske omfatter kristne markeringer, men også vårpynt, familiemåltider, egg og feriedager. Religiøse og verdslige former finnes ofte side om side. Sankt Hans er en midtsommerskikk som markeres med utendørssamlinger, sanger og bål når forholdene tillater det. Den kombinerer årstidsfeiring med tradisjoner som har endret betydning over tid. Det danske flagget, Dannebrog, brukes ikke bare ved offisielle arrangementer, men også til fødselsdager, jubileer, velkomster og feiringer. I slike sammenhenger signaliserer det ofte fest snarere enn politisk nasjonalisme. Fødselsdager kan omfatte flagg, sanger, kake, lys og planlagte samlinger. Konfirmasjoner, avslutninger, bryllup, begravelser og andre merkedager har også familie- og regionskikker. Mattradisjoner omfatter smørbrød, sesongbakst, festmåltider og måltider rundt et felles bord. Hva som regnes som tradisjonelt, endrer seg når familier tilpasser oppskrifter og tar inn impulser fra mange deler av verden. Tradisjoner er invitasjoner til felles mening, ikke prøver på identitet. Noen deltar fullt ut, noen endrer en skikk, og andre velger å stå over av religiøse, etiske, økonomiske eller personlige grunner.