Strafferett i Finland

Finsk strafferett bygger på legalitetsprinsippet. En handling kan bare straffes hvis loven definerte den som et lovbrudd da den ble begått, og myndighetene må følge lovlig saksbehandling. Straffesaker begynner ofte med en anmeldelse til politiet eller opplysninger som en myndighet får kjennskap til. Politiet avgjør om vilkårene for en forundersøkelse er oppfylt. Under forundersøkelsen samler politiet inn forklaringer og andre bevis. En person kan avhøres som mistenkt, offer eller vitne, og hver rolle har ulike rettigheter og plikter. En mistenkt anses som uskyldig og har rett til å få vite hva anklagen gjelder. Den mistenkte kan få juridisk bistand og må som regel ikke bidra til å bevise sin egen skyld. Et offer, ofte kalt fornærmet, kan der det er nødvendig be om straff og kreve erstatning. Ofre kan også få tilgang til støttetjenester og i enkelte tilfeller juridisk bistand. Etter etterforskningen vurderer en aktor om det skal tas ut tiltale. Aktoren avgjør ikke skyldspørsmålet; det gjør en uavhengig domstol. Straffesaker behandles vanligvis først i en tingrett. Bevis legges fram, partene høres, og retten avgjør om tiltalen er bevist etter det gjeldende beviskravet. Mulige reaksjoner omfatter bøter, fengsel, samfunnsbaserte straffer og andre tiltak. Reaksjonen avhenger av lovbruddet, omstendighetene, skyldgraden, skadevirkningene og reglene som gjelder. Noen saker kan behandles etter forenklede framgangsmåter, gjennom megling eller skriftlig. Disse løsningene passer ikke for alle lovbrudd og er ikke alltid tilgjengelige. Å godta dem kan få juridiske følger. En dom kan ofte ankes på bestemte vilkår. Den skriftlige dommen forklarer utfallet, begrunnelsen og hvilken klagemulighet som finnes.