Valg i Finland

Finland holder regelmessige demokratiske valg etter loven. Det er frivillig og hemmelig å stemme, og valgmyndighetene har ansvar for at prosessen er pålitelig og upartisk. Riksdagsvalg velger medlemmene av Eduskunta. Velgerne stemmer på kandidater i valgdistrikter, og mandatene fordeles gjennom et proporsjonalt system der støtten til både kandidaten og kandidatlisten har betydning. Presidentvalget velger republikkens president ved direkte valg. Hvis ingen kandidat får det nødvendige flertallet i første runde, går de ledende kandidatene videre til en andre runde. Kommunevalg velger kommunestyrer. Disse avgjør lokale saker som utdanning, arealbruk, lokal utvikling og mange kommunale tjenester. Fylkesvalg velger råd for velferdsområdene. Disse rådene avgjør hvordan offentlige helse-, sosial- og redningstjenester organiseres innenfor deres lovpålagte ansvarsområder. Valg til Europaparlamentet velger Finlands representanter i Europaparlamentet. Arbeidet deres gjelder EU-lovgivning, budsjetter og kontroll, ikke bare kommunal eller nasjonal forvaltning. Stemmeretten avhenger av valget og av personens statsborgerskap, bosted, alder og registrerte opplysninger. En person som kan stemme i ett finsk valg, har ikke nødvendigvis stemmerett i alle de andre valgene. Stemmeberettigede får offisiell informasjon om stemmeretten og stemmeordningen. De kan vanligvis stemme på forhånd eller på sitt tildelte valglokale på valgdagen. Det finnes også særordninger for enkelte situasjoner. Velgeren velger vanligvis én kandidat ved å skrive kandidatens nummer på stemmeseddelen. En tydelig markering, hemmelig håndtering av stemmeseddelen og det å følge valgfunksjonærenes instruksjoner bidrar til at stemmen blir godkjent. Valg gir velgerne en formelt lik stemme, men garanterer ikke at én foretrukket politikk blir vedtatt. Representantene må forhandle, følge loven, holde seg innenfor budsjettene og ofte samarbeide på tvers av partigrenser.