Naturen i Finland

Det finske ordet for natur er luonto. I Finland strekker naturen seg fra sørlige kystområder og jordbruksland til store skog- og våtmarksområder i nord. Skoger er den mest synlige naturtypen i store deler av landet. De gir leveområder for dyreliv, rekreasjonsmuligheter, inntektsgrunnlag, tømmer, karbonlagring og rom for tradisjonelle aktiviteter som bær- og sopplukking. Finland er også kjent for sine mange innsjøer, elver, våtmarker, øyer og kystfarvann. Disse miljøene gir leveområder, drikkevannsressurser, fiskemuligheter, reiseruter og steder for bading og båtliv. Årstidene påvirker naturen sterkt. Snø, is, vårflom, lange sommerdager og mørke vintermåneder endrer tilgjengelighet, dyrs atferd, plantevekst og sikkerheten utendørs. Allemannsretten (jokaisenoikeudet) gir folk adgang til å nyte mange naturområder uavhengig av hvem som eier grunnen. Den omfatter generelt aktiviteter som fotturer, skigåing, midlertidige opphold og plukking av ville bær eller sopp, så lenge aktivitetene ikke medfører forstyrrelser eller skade. Disse adgangstradisjonene gir ikke tillatelse til å gjøre hva som helst hvor som helst. Boliger og private hager krever hensyn til privatliv, bruk av ild krever særlig forsiktighet og tillatelse der det er aktuelt, verneområder kan ha begrensninger, og motoriserte kjøretøy har ikke den samme frie adgangen. Naturvern beskytter arter, leveområder, landskap og økologiske prosesser. Nasjonalparker og andre verneområder har ofte merkede ruter, skilt, serviceanlegg og lokale regler som besøkende bør følge. Den finske naturen byr på plass, mat, mosjon, læring og ro, men den kan også være krevende. Kaldt vann, utrygg is, brå værskifter, flått, mygg, ulendt terreng, lang vei til hjelp og skogbrannfare krever forberedelser.