Lærlingordningen i Norge

Lærlingordningen i Norge er en del av videregående yrkesopplæring. Den forbereder folk på praktiske yrker innen blant annet helsearbeid, bygg, teknologi, transport, matfag og håndverk. En vanlig vei kalles 2+2-modellen. Lærlingen bruker vanligvis de to første årene hovedsakelig på skolen og de neste to årene som lærling på en arbeidsplass, selv om enkelte programmer har andre ordninger. Skoleopplæringen gir grunnleggende allmennkunnskap, sikkerhetsopplæring og yrkesferdigheter. Opplæringen på arbeidsplassen gir veiledet praksis, reelle arbeidsoppgaver og erfaring med rutinene i et fag. En bedrift som tar inn lærlinger, kalles en lærebedrift. Avtalen mellom lærlingen og opplæringssystemet er en lærekontrakt, og fylkeskommunen har vanligvis en viktig rolle i å godkjenne og følge opp opplæringen. Til slutt tar lærlingen vanligvis en praktisk fagprøve. Bestått fagprøve gir fagbrev, mens enkelte tradisjonelle håndverksfag bruker betegnelsen svennebrev. Lærlinger er arbeidstakere under opplæring og får vanligvis lønn i arbeidsperioden. Arbeidsoppgavene, veiledningen, læringsmålene og framgangen bør være tydelige både for lærlingen og bedriften. Voksne kan følge andre veier, blant annet praksisbasert vurdering, tilpasset videregående opplæring eller realkompetansevurdering basert på tidligere erfaring. Den konkrete veien avhenger av personens alder, utdanning, arbeidshistorikk og valgte fag. Lærlingordningen kan føre direkte til arbeid, videre yrkesfaglig utdanning eller flere kvalifikasjoner. Begrensningene er at læreplasser avhenger av egnede lærebedrifter, praktisk arbeid kan være krevende, og norskkunnskaper ofte er viktige for sikkerhet og samarbeid.