Språkene i Norge

Norsk er hovedspråket i det offentlige livet i Norge. Det skrives med to likestilte offisielle skriftformer, bokmål og nynorsk, mens folk snakker mange regionale dialekter. Bokmål er skriftformen de fleste bruker. Nynorsk brukes av en mindre, men viktig del av befolkningen, særlig i enkelte kommuner og regioner, og begge skriftformene finnes i offentlig opplæring og forvaltning. En skriftform og en talemålsdialekt er ikke det samme. En person kan skrive bokmål, snakke en lokal dialekt og forstå nynorsk uten å bruke det til daglig. Samiske språk, blant annet nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk, er viktige urfolksspråk. Bruken og vernet av dem står særlig sterkt i områder der samiske samfunn bor, og språkrettighetene kan avhenge av tjenesten og stedet. Engelsk er et vanlig fremmedspråk i skolen, mediene, reiselivet og mange arbeidsplasser. Det kan være til hjelp i begynnelsen, men erstatter ikke norsk eller samisk i alle offentlige, yrkesmessige eller sosiale situasjoner. Barn og nyankomne kan få norskopplæring eller tilpasset undervisning mens de utvikler språkferdighetene sine. Skoler og arbeidsplasser kan også bruke tolker når viktig informasjon må forstås riktig. Å lære norsk hjelper med arbeid, utdanning, offentlige tjenester, vennskap og deltakelse i lokalsamfunnet. Det kan ta tid å forstå ulike dialekter, også etter at skriftspråket er blitt kjent. Språklæring har begrensninger og krever tålmodighet. Uttale, dialekter, skriftformer og kulturelle kommunikasjonsmåter utvikles gradvis gjennom regelmessig bruk.