Naturen i Norge

Norge har et variert naturlandskap fordi landet strekker seg fra tempererte områder i sør til Arktis i nord. Fjorder, bratte fjell, daler, skoger, innsjøer, øyer, isbreer, våtmarker og åpen kyst er viktige landskapsformer. Norsk natur forstås ofte gjennom forskjellen mellom innmark og utmark. Innmark betyr dyrket eller tett brukt land, som hager, åkrer, gårdstun og byggetomter. Utmark betyr udyrket land, som skog, fjell, hei, strender og mye av det åpne landskapet. Friluftsliv er den norske ideen om å tilbringe tid ute som en vanlig del av livet. Fotturer, skigåing, fiske, bærplukking, camping, båtliv og det å bare være ute kan alt høre til friluftslivet. Allemannsretten er retten til ansvarlig ferdsel i store deler av utmarka. Den gir vanligvis adgang til fotturer og midlertidige opphold ute, men fjerner ikke pliktene til å vise hensyn til mennesker, dyr, avlinger, bygninger, privatliv, brannsikkerhet og naturen. Norge har flere typer verneområder. Nasjonalparker, naturreservater, landskapsvernområder og marine verneområder kan ha ulike formål og regler. Vern kan ta vare på leveområder, arter, geologiske særtrekk, kulturlandskap eller muligheter for rolig friluftsliv. Naturen i Norge formes av årstider, vær, høyde over havet, breddegrad og avstand fra havet. Forholdene kan endre seg raskt i fjellet og langs kysten, så også en kjent rute kan kreve planlegging og forsiktighet. Viktige dyregrupper omfatter fugler, fisk, insekter, marint liv, hjortedyr, elg, rein og rovdyr. Noen dyr lever i forvaltede landskap, og tamreindrift er særlig viktig i deler av Nord-Norge og for samiske samfunn. Folk kan bidra til å ta vare på naturen ved å holde seg til egnede stier når det trengs, holde hunder under kontroll, ta med seg søppel hjem, unngå å skade planter og kulturminner og følge lokale begrensninger. Den viktigste verdien av norsk natur er ikke bare landskapet, men også ren luft, rekreasjon, biologisk mangfold, livsgrunnlag, læring og kulturell identitet.