Staten viser til de offentlige institusjonene som utøver myndighet etter norsk lov. Stortinget vedtar lover, godkjenner statsbudsjettet og fører tilsyn med regjeringen. Regjeringen styrer den nasjonale forvaltningen og utarbeider politikk innenfor fullmaktene Grunnloven og lovgivningen gir. Uavhengige domstoler avgjør rettstvister og anvender loven i enkeltsaker. Lokalt selvstyre gir et ekstra nivå for politiske beslutninger. Kommunestyrene behandler lokale saker som skoler, planlegging og kommunale tjenester, mens fylkestingene har ansvar som kan omfatte videregående opplæring, kollektivtransport og regional utvikling. Myndigheten og oppgavene deres er fastsatt innenfor nasjonale lover og tilgjengelig offentlig finansiering. Valg knytter velgerne til disse institusjonene. Stortingsvalg velger representanter til Stortinget, mens kommune- og fylkestingsvalg velger kommunale og fylkeskommunale representanter. Norge bruker hovedsakelig forholdstallsvalg, som fordeler mandater bredt etter partienes oppslutning. Derfor påvirker stortingsvalg og lokalvalg ulike beslutninger, selv når de samme politiske partiene deltar på begge nivåer. Partier kan måtte samarbeide med andre partier for å danne eller opprettholde et styringsflertall.
Politikk i Norge
Politikken i Norge avgjør hvordan offentlig myndighet organiseres, utøves og kontrolleres. Norge er et konstitusjonelt monarki og et parlamentarisk demokrati: monarken har en formell konstitusjonell rolle, mens regjeringen må ha Stortingets tillit. Staten omfatter nasjonale institusjoner, uavhengige domstoler og valgte lokale myndigheter. Ved valg velges representanter som påvirker beslutninger på nasjonalt og lokalt nivå.
VivAVia can make mistakes. Check important information.