Strafferett i Sverige

Svensk strafferett handler hovedsakelig om handlinger som er definert som brott (brott), eller lovbrudd, og følgene av å begå dem. Reglene beskriver forbudte handlinger, ansvar, forsøk, medvirkning og mulige sanksjoner. Brottsbalken (Brottsbalken) er den svenske straffeloven og omtales ofte som brottsbalken. Andre lover definerer også bestemte lovbrudd, så den nøyaktige juridiske klassifiseringen avhenger av handlingen og loven som gjelder. En straffesak begynner ofte med en politianmeldelse eller etterforskning. Politiet samler informasjon, avhører personer og sikrer bevis, mens en aktor, kalt åklagare (åklagare), kan lede etterforskningen og avgjøre om tiltale skal tas ut. En mistenkt har viktige rettigheter, blant annet retten til å tie og retten til juridisk bistand i situasjoner der en offentlig forsvarer oppnevnes. Prinsippet om at en person er uskyldig til det motsatte er bevist, står sentralt i straffeprosessen. Et offer kan omtales som målsägande (målsägande). I alvorlige saker kan retten oppnevne et målsägandebiträde (målsägandebiträde), en juridisk representant som støtter offeret under etterforskningen og rettssaken. De fleste straffesaker begynner i en tingsrätt (tingsrätt), eller tingrett. Retten vurderer bevis og forklaringer, og påtalemyndigheten må bevise tiltalen etter den juridiske bevisstandarden. Svenske straffer kan omfatte bøter, blant annet dagsböter (dagsböter) beregnet etter et system med dagsbøter, prøvetid, samfunnsbaserte reaksjoner, behandlingsrettede tiltak eller fengsel. Valget avhenger av lovbruddet, alvorlighetsgraden, hensikten, skaden og personens omstendigheter. En dom kan vanligvis prøves gjennom en ankeprosess, men avgjørelsen oppgir framgangsmåten og fristen. Alle som avhøres som mistenkt eller er involvert som offer, bør ta vare på bevis og innhente juridisk veiledning når saken er alvorlig.