Politikk i Sverige

Monarken har hovedsakelig seremonielle og representerende oppgaver. Riksdagen vedtar lover, godkjenner statsbudsjettet og gransker regjeringens arbeid. Regjeringen, ledet av statsministeren, foreslår politikk og lovforslag, iverksetter beslutninger som Riksdagen har tatt, og trekker opp de overordnede linjene for den nasjonale forvaltningen. Offentlige myndigheter anvender lover og leverer tjenester; ansvarsområdene deres er fastsatt i lov, og regjeringen kan ikke bestemme utfallet av en individuell sak hos en myndighet. Domstolene avgjør rettstvister og straffesaker uavhengig innenfor rettssystemet. Det politiske ansvaret er også fordelt mellom geografiske nivåer. Regionene har ansvar for store tjenester som helsetjenester og kollektivtransport, mens kommunene håndterer tjenester som skoler, sosial støtte, lokal planlegging og avfallshåndtering. Valg til Riksdagen, regionrådene og kommunestyrene holdes hvert fjerde år, og forholdstallsvalg gir partiene representasjon som i grove trekk står i forhold til andelen av stemmene de får. Resultatene fra riksdagsvalg påvirker hvilke partier som kan danne regjering, mens regionale og kommunale valg former lokale prioriteringer og styrende koalisjoner. Velgere kan stemme på valgdagen eller forhåndsstemme; forhåndsstemming heter förtidsröstning. Et spørsmål om svensk politikk krever derfor at man finner ut både hvilket nivå og hvilken institusjon som har ansvaret: En nasjonal lov, en regional tjeneste eller et kommunalt vedtak kan følge ulike framgangsmåter og involvere ulike folkevalgte organer.