Språk i Finland

Finsk og svensk er Finlands nasjonalspråk. Flertallet bruker finsk, mens svensk er særlig viktig i kystområdene, på Åland og i svenskspråklige samfunn andre steder. Finsk tilhører den uralske språkfamilien og skiller seg mye fra de fleste indoeuropeiske språk. Språket bruker mange grammatiske endelser, og muntlig finsk skiller seg ofte fra formelt skriftspråk. Finlandssvensk er svensk slik det brukes i Finland. Uttale og ordforråd har særtrekk, men språket er fortsatt en del av det større svenske språket. De samiske språkene er urfolksspråk som brukes i Nord-Europa. Flere av dem snakkes i Finland, og de er egne språk, ikke dialekter av finsk. Finsk tegnspråk og finlandssvensk tegnspråk er fullverdige visuelle språk med egne samfunn og historier. Tilgang til kommunikasjon kan også innebære tolk, teksting, klarspråk eller annen støtte. Karelsk, finsk romani og mange nyere språk i ulike samfunn bidrar til det språklige mangfoldet i Finland. En persons hjemmespråk viser ikke pålitelig statsborgerskap, identitet eller ferdigheter i andre språk. Praksis for offisielle språk varierer mellom myndigheter, kommuner og situasjoner. Man bør undersøke hvilke språk og tolkeordninger som er tilgjengelige for en bestemt tjeneste, i stedet for å basere seg på generelle antakelser. Selkokieli betyr språk som er gjort særlig lett å forstå. Det er nyttig for språkelever og personer som trenger tilgjengelig kommunikasjon, men er mer systematisk utformet enn vanlig uformell tale. Språklæring kombinerer som regel kurs, lesing, lytting, gjentatt daglig bruk og muligheten til å gjøre feil. Framgangen kan variere fordi forståelse, tale, skriving og fagord utvikler seg i ulikt tempo.