Religion i Finland

Religion i Finland er både en privatsak og en synlig del av historien, høytidene, bygningene, familieseremoniene og den offentlige samtalen. Tro, medlemskap og deltakelse er forskjellige forhold og bør ikke tas for gitt ut fra hverandre. Den evangelisk-lutherske kirken har hatt størst historisk innflytelse på nasjonale skikker og kalenderen. Rollen er fortsatt synlig, også blant mennesker som ikke regelmessig praktiserer religion. Den ortodokse kirken har dype historiske røtter, særlig i Øst-Finland og Karelen. Gudstjenestene, ikonene, fastetradisjonene og kalenderen utgjør en særskilt del av det religiøse livet i Finland. Andre kristne kirker og bevegelser omfatter katolske, pinsevenn- og frikirkelige menigheter samt mange internasjonale menigheter. Organisering, gudstjenester og fellesskapspraksis varierer. Muslimske, jødiske, buddhistiske, hinduistiske og andre religiøse samfunn er en del av dagens Finland. Innvandring har økt mangfoldet av språk, tradisjoner, møtesteder og festivaler i landet. Mange beskriver seg som ikke-religiøse, sekulære, agnostikere eller ateister. Humanistiske og andre ikke-religiøse livssyn kan også være grunnlag for etikk, seremonier og fellesskap. Finsk lov og samfunnsliv beskytter i stor grad religionsfrihet og frihet fra religion. Folk kan praktisere, skifte, forlate eller avstå fra en religion, samtidig som vanlige regler for sikkerhet og andres rettigheter fortsatt gjelder. Skoler og institusjoner kan komme i berøring med religionsundervisning, livssynsundervisning, kostholdspraksis, klær, høytider, bønn og seremonier. Praktiske ordninger avhenger av situasjonen, så tydelig kommunikasjon er viktig. Religion kan gi mening, tilhørighet, omsorg, musikk, frivillig arbeid og støtte ved viktige livshendelser. Den kan også føre til uenighet, utestenging eller press. Personlig samtykke og likebehandling er fortsatt avgjørende.