Innvandringsrett i Norge

Innvandringsretten i Norge forvaltes etter ulike regler for norske statsborgere, statsborgere fra EØS-land og Sveits, og personer fra andre land. Før en person planlegger reise, arbeid eller bolig, bør vedkommende finne ut hvilken rettslig kategori som gjelder. Utlendingsdirektoratet, på norsk Utlendingsdirektoratet (UDI), treffer mange innvandringsvedtak, mens politiet ofte bistår med identitetskontroll, søknader og oppholdskort. Et besøksvisum gjelder vanligvis et kort besøk og gir ikke i seg selv rett til å arbeide eller bosette seg. Oppholdstillatelse brukes ved lengre opphold, for eksempel arbeid, studier eller familieinnvandring. Statsborgere fra EØS-land og Sveits som benytter retten til fri bevegelighet, følger vanligvis et system for registrering eller oppholdsrett i stedet for det ordinære tillatelsessystemet. Familiemedlemmene deres kan være omfattet av tilknyttede regler om oppholdskort, avhengig av nasjonalitet og familieforhold. En tillatelse har vanligvis et angitt formål og bestemte vilkår. Arbeid, studier, familieliv og beskyttelse er separate rettsgrunnlag, og en person kan måtte innhente tillatelse før vedkommende endrer grunnlaget for oppholdet eller begynner med en annen aktivitet. Noen kan senere kvalifisere for permanent opphold, mens statsborgerskap er en egen status med egne krav. Oppholdstid i Norge, lovlydig atferd, identitet, språk- eller samfunnskunnskap og typen tidligere tillatelser kan ha betydning. Søknader krever vanligvis identitetsdokumenter og dokumentasjon som passer til det valgte oppholdsgrunnlaget. Uriktige opplysninger, manglende dokumenter eller bruk av en utløpt tillatelse kan føre til alvorlige problemer. Et avslag kan vanligvis påklages, og vedtaket forklarer hvilken klagevei som gjelder. Innvandringsretten avhenger av de konkrete forholdene, så en generell oversikt kan ikke erstatte en individuell vurdering.