Forbrukervern i Norge

Forbrukervernet i Norge gjelder hovedsakelig når en privatperson kjøper noe fra en virksomhet til personlig bruk. Kjøp mellom to privatpersoner eller kjøp til en virksomhet kan følge andre regler. Forbrukerkjøpsloven er sentral for varer kjøpt fra en profesjonell selger. Andre lover dekker områder som tjenester, fjernsalg og digitalt innhold. Hvis et produkt har en mangel eller ikke samsvarer med avtalen, begynner kjøperen vanligvis med å klage til selgeren. Avhengig av problemet kan løsningen omfatte reparasjon, omlevering, prisavslag, heving eller erstatning. En lovfestet klagerett er ikke det samme som en frivillig garanti. En garanti er et tilleggsløfte fra selgeren eller produsenten, mens lovfestede rettigheter kan gjelde selv om det ikke ble gitt noen garanti. Fjernsalg og salg utenfor faste forretningslokaler kan gi forbrukeren angrerett. Det finnes unntak, særlig når en tjeneste har startet med samtykke, eller når produktet er spesiallaget eller av en annen juridisk grunn ikke kan returneres. Selgeren bør vanligvis få en rimelig mulighet til å rette en gyldig mangel. Kjøperen bør følge rimelige instrukser, men skal ikke godta en ulovlig begrensning av ufravikelige forbrukerrettigheter. Forbrukerrådet gir informasjon og veiledning til forbrukere. Forbrukertilsynet fører tilsyn med forbrukerreglene, og uløste individuelle tvister kan behandles gjennom det norske systemet for forbrukertvister. Forbrukervernet har begrensninger. Det gjør ikke alle kjøp risikofrie, og utfallet kan avhenge av avtalen, bruken av produktet, dokumentasjonen, tidspunktet og om selgeren er en virksomhet.